Hei!
Jeg heter Anne, født og oppvokst i Drøbak. Jeg eier huset som ligger nærmest Sundbrygga, og denne bloggen ble laget i forbindelse med masterprogrammet faglitterære tekster ved Høgskolen i Vestfold (Univeristetet i Sørøst Norge). Den var en del av eksamenoppgaven i emnet pedagogiske ressurser og er laget for ungdomstrinnet, kobles opp til til læreplanmål i lokalhistorie og Norges historie. Men forhåpentligvis kan også andre ha glede og nytte av den.
Tilbake til meg selv. Jeg er godt voksen og i mine første barneår bodde jeg i Husvikveien 11, her bodde også mine besteforeldre. Flere ganger i min oppvekst fortalte min bestemor at hennes far, oldefar og tippoldefar som alle var loser fra Hvasser. De pleide å lose seilskuter fra Ferder og til Sundbrygga i Drøbak. Om vinteren var Oslofjorden islagt fra Oslo og til Drøbak, og derfor seilte båtene kun til Sundbrygga. Her ble varer fra kontinentet losset og tollavgiften beregnet. Varene ble fraktet videre med hest og slede til Oslo, og reisen gikk opp Seimbakken, Buggebakken over Frogn kirke videre til Vinterbro, derfra ut Bunnefjorden og inn til Oslo.
I 1891 fikk min oldefar los Even Evensen jobb ved Drøbak losstasjon. Da prøvetiden var over ble det fast ansettelse og resten av familien kom flyttende etter. Jeg ble fascinert av bestemors historie og grublet over hvordan mine forfedre hadde levd. Det ble også en spesiell interesse for Sundbrygga fordi det var her mine forfedre først ankret opp, og stedet antar jeg har påvirket Even til å søke jobb lenger inn i fjorden.
I 1979 ble jeg eier av naboeiendommen til Sundbrygga, og i 1990 ble jeg involvert i en jordskiftesak, som økte min interesse til å lete etter kilder. Arkivene ga meg så mange funn at jeg lettere kunne forestille meg livet til mine forfedre, hvordan Sundbrygga hadde utviklet seg, hvordan den hadde påvirket området rundt og hvilken rolle den hadde hatt i ulike maktkamper. Disse funnene ønsket jeg på et eller annet tidspunkt å dele med andre. Masterstudiet i faglitterære tekster ga meg den muligheten.
Bloggen har vært liggende i dvale noen år etter endt eksamen, men om noen oppdager bloggen og kan bidra små historier, vil den bli en levende blogg. Historiene kan være selvopplevd, lest om, eller hørt fra andre… bare send dem inn. Vennlig hilsen Anne