Hei!
Hvordan startet min interesse for dette området i Drøbak. For mange år siden bodde min bestemor i Husvikveien på andre siden av bryggen. Da jeg var liten fortalte hun meg at hennes far, oldefar og tippoldefar var loser fra Hvasser. De pleide å lose seilskuter fra Ferder og til Sundbrygga i Drøbak. Det var spesielt om vinteren fordi da var Oslofjorden islagt fra Oslo og til Drøbak. Seilskutene kom ikke lenger enn til Sundbrygga. Her ble varer fra kontinentet losset av og tollavgift ble regnet ut. Deretter ble varene fraktet til Oslo med hest og slede. Jeg ble fascinert av historien til bestemor og grublet over hvordan livet og området var da mine forfedre levde. Dette var kimen til min interesse for Sundbrygga. Jeg ble ønsket å finne ut mer om brygga, og da jeg fikk tilgang til et omfattende kildemateriale på Riksarkivet økte min nysjerrighet. Noen av kildene vil jeg dele på denne nettsiden, men først får du vite litt om Drøbak.
En historisk oversikt
Drøbak lå under Ås prestegjeld og omtales som Vennebeckstrand.[i] Stedets historie starter med tre gårdsbruk som ligger ved fjorden. Det er Husvik (nord), Drøbak (midten) og Vennebeck (syd), senere kom Røysebråtan (lengersyd). Etter reformasjonen i 1537 var det få familier som bodde i Drøbak, og hovednæringen var jordbruk, fiske og skogbruk. All virksomhet foregikk i den nordre delen av Drøbak.
Sundbrygga lå midt i den Nordre lastetomten, som gikk fra Parrstranda i syd og til Husvikodden i nord. På 1500 tallet kjøpte hollendere trelast direkte fra bøndene og med seg til Drøbak hadde de hadde med seg brennevin, kornprodukter, erter, stoffer, krittpiper, keramikk, takstein, ost og smør. Salg av tømmer ble en god inntektskilde for bøndene, som var de som eide eiendommene ned mot sjøen.
I 1645 bor det kun tre familier i strandsonen.Norge fikk fordler i kjøp og salg av varer gjennom den «Den engelske traktaten» som kom i 1651. England tillot innførsel av varer fra skip som var registrert i opphavslandet eller fra engelske skip. Samtidig var det bestemt at tømmer kun var tillatt å skipe ut fra ladesteder. Drøbak var et ladested under kjøpstaden Christiania og borgere fra hovedstaden ble derfor handelsmenn og redere i Drøbak. Dette medvirket til at både befolkningen og aktivitetene i Drøbak økte. Tømmeret ble fraktet til England og vi utkonkurrerte hollenderne i trelasthandelen.
Kong Christian IV bestemte på 1600 tallet at Sundbrygga skulle bli en forlengelse av Kongeveien. Kongeveien kom sørfra til Korsegården i Ås, til Frogn kirke, over Heer, forbi Follo museum, ned Seimbakken og bort til Sundbrygga. Herfra gikk den over fjorden til Færgestad, videre til Drammen og Kongsberg. Dette var forbindelsen mellom øst og vest.[ii] Kong Christian ønsket også å styrke forsvaret av hovedstaden og Akershus festning han ønsket å starte dette forsvaret allerede ved Drøbak. Han besluttet at det skulle settes opp et blokkhus med to kanoner på søndre Kaholmen. Fra avgjørelsen i 1627 tok det noen år før det stod ferdig i 1643, se også historisk tidslinje.
Ove Jørgensen på Belsjø gård kjøper Drøbak gård i 1652, og får ansvaret for fergedriften og gjestgiveri. Sundbrygga og Nordre lastetomt var vinterhavn for Christiania. Tolleren på Sand måtte kreve inn avgifter for alle varer som ble losset ved Sundbrygga. I 1711 bor det 40 familier her, og virksomhetene hadde økt betraktelig. Tollstedet blir flyttet til Drøbak i 1711, og Drøbak fortsetter som vinterhavn fram til dampskipene klarer å holde indre Oslofjord åpen på begynnelsen av 1900 tallet.
Niels Carlsen kjøper Drøbak gård i 1754 og han gir Drøbak en kirke i 1776. Etter dette kommer flere offentlige bygninger og håndverkere starter opp virksomheter rundt torget og langs Storgaten. Sjøfolk og fiskere bygde mindre stuer på fjellknausene ut mot sjøen. Drøbak vokser og handelen med andre land øker.
Sorenskriver Hans Peter Ellefsen kjøper Drøbak Gård i 1819 og i 1827 kjøper Fredrik Ring morens eiendom beliggende ved Sundbrygga. Sammen etablerer de Follo Sparebank. Brødrene Parr blir viktige i utviklingen av iseksport, trelast, verfsdrift, rederi. Iseksporten blir en stor eksportartikkel. Alle er aktive borgere som bidrar til Drøbaks utvikling. Formannskapsloven gir Drøbak selvstyre fra 1837. I 1842 får Drøbak kjøpstadsrettigheter og bystatus, og er ikke lenger avhengig av hovedstaden.
FREDRIK RING
Har hatt mye å si for Drøbak og utviklingen av området ved Sundbrygga. Han var dansk konsul og en engasjert handelsborger, som bidro mye til utviklingen av Drøbak. Fredrik Ring ble født i Drammen i 1795. Han var sønn av byfogd Søren Ring (1756-98),[i] og Marie Ring (1759-1828). Fredrik var yngst av åtte søsken og hans far døde da han var tre år gammel. Kort tid etter solgte moren huset i Drammen og flyttet først til Oslo[ii] og videre til Drøbak i 1822.[iii] Fredrik dro til sjøs som 14 åring, og var et år i kloster i Chile for å lære seg spansk. Deretter tok seg jobb i et handelsfirma i Sør-Amerika og ble snart kompanjong. I 1826 kom han hjem som en meget rik mann med flere hundretusen spesidaler i sin beholdning. I 1827 kjøper han sin mors eiendom,[iv] og starter en omfattende industrivirksomhet på eiendommen.
For å få gjennomført sin industriutbygging måtte Fredrik Ring flytte veien ned til Sundbrygga. Han søkte om tillatelse til dette, og hans bror Lorentz, som var veiinspektør gikk inn for forslaget da han ikke kunne se at dette skulle forringe adkomsten til Sundbrygga. Ved å ta bort noe på hjørnet mot Storgaten og la den nye veien være like bred som den gamle ble endringen innvilget. Dette viser seg å bli et ankepunkt i flere rettsinstanser senere, se merknader på skissen om endring av veien.
Fredrik bygger et brennevins brenneri med vannavkjøling som han tar fra Ringedammen. Han bruker keramiske rør som er glasert på utsiden og innsiden. Han bygger et stor fjøs og en stall med plass til 96 kyr (kreaturer), [i] og starter han okse avl. Alle bygningene er i flere etasjer og er nord Europas mest moderne industribygg på den tiden. I fjøsbygningen er det tørke for høyet. [ii] I tillegg til høy bruker han avfallet fra brenneriet til mat til dyrene.
Men da Forsvaret starter utbyggingen av forsvarsanleggene på Kaholmene (Oscarsborg) i slutten av 1830 årene drar Fredrik Ring inn til Stortinget og protesterer.[iii] Det er ødeleggende for hans forretningsvirksomhet. Han får vanskeligheter med å forsikre bygningene på beliggenhet og all prøveskytingen fra festningen som havnet på hans eiendom, og i tillegg tok Forsvaret i bruk Sundbrygga, som Ring hevdet lå på hans eiendom.
En skisse fra 1850 årene viser hvordan Ringgården ble utbygginget. Brenneri, stall og fjøs med lager. Fjøsbygningen gikk helt ned til sjøen og bygningene forteller om en stor virksomhet. I rettsprotokoller står det at han drev med tobakk spinneri og garveri , men det står det ikke noe om disse to aktivitetene i branntakstene. I de samme rettsprotokollene står det at bygningene fikk store skader hver gang det var storm.
Men det som var mest skadelig var forsvarets kanonkuler som ofte havnet på hans eiendom da de drev prøveskytinger. Da de skadet hans eiendom var det ikke noe erstatning å få. Det samme gjaldt for andre naboer. Det hendte at forsvaret drev med prøveskytinger og om du hadde glemt å lokke opp vinduene var glassrutene sprukket, og ofte var takstein kastet av hustakene av lufttrykket fra Kopåsbatteriet.
I 1848 kommer det nye lovendringer om brennevinproduksjon og salg. Da finner Ring at driften ikke lenger er drivverdig og han legger han ned en gang etter 1850. Senere flytter han til Christiania, og Ringgården blir hans landsted. Driftsbygningene forfaller samtidig som konfliktene med Forsvaret fortsetter. [i]
ISSKJÆRING PÅ RINGEDAMMEN
Før vi fikk hermetisert mat eller kjøleskap var isblokker en måte å forlenge matvarenes holdbarhet. Fredrik Ring eide området som i dag heter Sagajordet, og på 1800 tallet hadde Ring en dam her (Rings dam, senere kaldt Ringedammen). i vinterhalvåret ble isblokker saget ut og fraktet med til Rings ishus og ved å skli isblokkene på treskinner om bord i seilbåter, som eksporterte isblokkene, til Europa, hovedsakelig England. Europerne hadde et stort behov for få kjølt ned matvarer.
Fra Ringedammen hentet han avkjølingsvann til brennevinsdestilleriet. Dette fraktet han i glaserte keramikkrør fra Ringedammen ned bekken (se skisse 1), under husvikveien og Husvikveien 12 og videre til brenneriet.[i] I rettsprotokoller[ii] står det at han hadde et islager i tilknytning til Fjøset. I Husvikveien 14 nord for Sundbrygga var det også et lager til isblokker.[iii]
FISKERE SOM AGNER LINER
Nordre lastetomt ble brukt av bønder til lagring av tømmer. De ga fiskere tillatelse til å bruke plassen mot sjøen til fiske. Etter at Ring startet sin virksomhet holdt de til litt lenger nord, nord for Nordstranda. Rundt Sundbrygga lå tømmer lagret for utskiping. Men aktivitetene ble endret etter forsvaret tok i bruk Sundbrygga som sitt fergested, og de fleste aktivitetene knyttet til brygga ble flyttet nærmere sentrum eller forsvant helt. Fiskerne fortsatte sine aktiviteter, og de holdt på nordre del av Nordstranda mot begynnelsen av 1900 tallet. Redskapen de bruker er både garn, tegner og liner. De rodde og brukte frakteskuter i sitt arbeid.
SEILBÅTER PÅ 1800 TALLET
Varene som ble fraktet mellom Drøbak og kontinentet ble ofte fraktet i seilbåter. Seilskutene var ofte av dårlig forfatning, og eierne måtte ofte betale halve eller hele forsikringen av lasten de fraktet. Det kostet mye og derfor ble skipperne også redere, som det var mange av på den tiden. Henry Parr var en kjent reder i Drøbak, som hadde flere skuter og leide inn skippere. Han bodde på Parr gården, søndre del av Nordre lastetomt. Men flere skippere fant ut at det var ikke mange turene de skulle ta før skuta var betalt. Dette gjaldt også de tre brødrene Olsen brødre fra Hvitsten. De fant ut at istedenfor å seile for Parr kjøpte de sine egne skuter. De ble derfor Parr sin største konkurrent i indre Oslofjord, og skaffet seg fort en større seilbåt enn det Parr noen gang hadde hatt.
Norge var en stor sjøfartsnasjon og norske sjømenn var godt kjent pålitelig og billig arbeidskraft. Da jeg en dag fikk høre dette forstod jeg hva min oldefar mente da han i 1882 skrev hjem til mor og far, fra en seiltur med varer fra Holland til Amerika, «tre av mannskapet har stukket av da de kom fram, og tilbake til Holland blir det nok bare de sorte – for de er rimeligst.» På den tiden var det var bare de «sorte» som var billigere arbeidskraft enn nordmenn.
SLAGET VED ORSCARSBORG 9. APRIL 1940
Andre verdenskrig bryter ut i Norge, og Tyskland har sendt panserkrysseren Blücher for å ta den norske konge og regjering. Den 8. april er de på vei inn mot Oslofjorden. Blücher er først, bak Lützow og Emden. Kl. 0421 den 9. april blir Blücher beskutt fra Oscarsborg festning og senere Kopåsbatteriet.[i]
Blücher var en krysser på 12.200 tonn og 193 meter lang. Den kunne gå 32,5 knop. Besetningen kunne være på 1600 mann, og den hadde fire katapultutskytninger for fly, 8 kanonstillinger tolv antiluftskyts og tolv torpedorør.
Blücher sank senere ved Ask holmen. Tallet på antall omkomne variere, men det var flere hundre. Lützow fikk skader før den og Emden snudde og seilte ut av fjorden.
Mange eldre i Drøbak kan fortelle at denne natten ble de vekket tidlig med beskjed om å komme seg i sikkerhet på gårder i nabobygdene. Strømmen var tatt, og mange kom seg av sted før den verste skytingen og bombingen startet. Min bestemor fortalte at hun drev en butikk ved Sundbrygga, og flere tyske soldater som var forbrente og forfrosne kom i land og ba om hjelp. Senere på dagen ble de hentet i busser.
MILORG PÅ SUNDBRYGGA FRIGJØRINGSDAGEN I MAI 1945
Milorg skal til Oscarsborg for å overta festningen av tyskerne. «Gutta på Skaugen» var et stort antall menn og kvinner som engasjerte seg i motstandskampen. Men kvinnene som gjorde et betydelig arbeid ble ikke hedret på samme måte som mennene.
De som vokste opp under krigen kan fortelle at det var ikke lov å lese bøker så bøkene de hadde ble brent. Når de var ute i grupper på mer enn to, ble de splittet og truet med represalier om det skjedde igjen. Alt måtte foregå i det skulte, og følelse av frihet forsvant.[i]
Historien slutter etter krigen i denne omgang. Det er fordi ungdomskolens pensum har fokus på perioden 1800- 1945. Mye mer kunne vært fortalt, og det vil komme mer etterhvert som siden utvikler seg.
enn så lenge… må du vente.
[i] Intervju med milorg medarbeidere. Gudrun Aamodt, Kjell Brage Hansen, Arne Gulliksen
[i] Oberst Eriksens beskrivelse i lokalavisen – kopi i boken Oscarsborg av Othar Lislegaard
http://www.nb.no/nbsok/nb/ef3b2a488968fdd12dc0bcc4f4003d48?index=92#90
[i] Arne og Anne Gulliksen
[ii] Riksarkivet, rettsak mot Forsvaret og Amtet på 1840 tallet
[iii] Samtale med Per Gude Andersen og Arne Gulliksen
[i] Samtaler med hans tippoldebarn, Ole Jacob Sunde
Etter flere rettsaker uten å vinne fram bygger han en brygge mot vest parallelt med Forsvaret utbygging av Sundbrygga.
[i] Branntakster over eiendommen 1828, Riksarkivet
[ii] Rettsbok – riksarkivet og tre journalbøker + fra boken, «Bilder fra en svunnen tid» utgitt av Verneforeningen gamle Drøbak
[iii] Samtaler med hans tippoldebarn, Ole Jacob Sunde
[i] Gårdshistorien – Frogn bygdebok- Haakon Mykland
[ii] Folketellingen 1801
[iii] Grunnboken over eiendommer, Riksarkivet
[iv] Riksarkivet grunnboken for eiendommen gnr 86 bnr.150
Nå skal du få høre mer om Sundbrygga, Nordre lastetomt og industrien som ble etablert der.[iii]
[i] Grunnbok, Riksarkivet, Ås prestegjeld.
[ii] Gårdshistorien – Frogn bygdebok- Haakon Mykland
[iii] Dette kapitelet: Frogn bygdebok bind 2, og Greta Kristiansen lokalhistorie